Usikker på hvor du er på vei - og om du liker det? Da bør du gjøre dette...

Jeg har tenkt mye på dette med mål i det siste.

Det er veldig mange som  tenker at dette med mål eller en plan - at det har ikke noe for seg. Det forundrer meg litt. 

Jeg møter mange, spesielt kvinner, som ikke har en plan for livet.

Som når jeg spør sier at de ikke har tenkt på det, og tenker at det ikke er noe for dem.

"Nei, det er jo bare for ambisiøse businesskvinner som skal opp og frem. Det er ikke meg".

Det er jeg helt uenig i. Om du er ambisiøs eller ikke, så bør du ha en plan. 

For hvorfor vil du ikke vite hvor du skal hen? Hva du ønsker å oppnå?

Hvorfor vandre meningsløst i tåke når du kan vandre i sol og blå himmel?

Ikke gjør det hele så stort

Jeg tror bare de tenker for stort på det hele. Det trenger ikke være enorme ting.

Men du bør ha en viss anelse om hvor du er på vei. Enten du er 25 eller 45.

For min egen del så er akkurat dette med å vite hvor jeg på vei hen viktig.

Det er ikke så altfor viktig for meg å vite de kortsiktige planene (der vil vel noen av dere tenke at det er dumt, men for meg er det også viktig å kunne være spontan og kreativ), men jeg vil gjerne ha en mål eller en plan på hvor jeg skal - og hvor jeg vil være de neste fem årene.

Jeg vil vite hvilken vei jeg går, og at det er jeg som har bestemt veien jeg går.

Ingen andre. 

Å holde stø kurs når du dras i alle andre retninger

Jeg har nemlig lang erfaring med å gjøre ting som får kroppen min til å skrike. Som ber meg om å rømme, løpe andre vei og ikke se meg tilbake.

Og det tok lang tid før jeg skjønte at jeg burde lytte til den magefølelsen. Jeg jobber fremdeles med det, men det blir bedre.

En av de tingene jeg er aller mest stolt av er at jeg som ny journalist merket at jeg var på vei inn i en karriere jeg ikke ønsket - og at jeg klarte å si nei.

Jeg fikk mange tilbud, men alle som nettjournalist. Nettjournalistikken var litt up- and-coming og jeg jobbet med nett i Aftenposten.

Men jeg ville ikke jobbe med nett. Jeg ville jobbe i magasin eller avis. Og hver jobb jeg fikk tilbud om var knyttet til nett.

Selv når jeg søkte jobb i magasin eller avis, så fikk jeg alltid tilbud om å jobbe med nett. De så en som kunne nett og tenkte det var en perfekt match. Men det var ikke det jeg ville.

Jeg visste at hvis jeg takket ja til de jobbene så bevegde jeg meg ned en vei jeg ikke ønsket eller ville. Så jeg sa nei til mange gode jobber.

Men for meg var det viktig å holde fast med målet og det jeg ville. Ikke det de andre ville. 

Det er det som er det fine med en femårsplan.

Den hjelper deg å:

• fokusere på dine egen prioriteringer
• si nei til ting eller jobber som ikke tar deg til målet
• vise hvor du trenger å endre, hva som er mulig og ikke. Så du ikke kaster bort tid på unødvendige ting
• gi motivasjon og drahjelp i riktig retning
• måle hvordan året har gått - om du er på riktig kurs eller om du må endre noe i livet.

Et tilbakeblikk: Min femårsplan

Jeg tror mange kan bli overveldet av å ha en mål eller en plan, at man hele tiden må tilbake å se om de er på rett spor. Men sånn trenger det ikke være.

Jeg tror på det å skrive ned målene sine og hva man har lyst til å oppnå, og med et relativt langt perspektiv.

Fem år synes jeg at er passe. Rett og slett fordi når du ser tilbake på ett år, så føler du kanskje at du har oppnådd så mye.

Men ser du tilbake på de siste fem årene så har det skjedd veldig mye.

For min del så har jeg de siste fem årene:
*fått to barn
* giftet meg
*kjøpt meg hus som jeg har pusset ganske mye opp
* sluttet i en jobb
* begynt i en ny og bedre jobb
* blitt kommunikasjonsjef og leder
* lært meg Facebook og annonsering i sosiale medier

Det som er morsomt nå er å se hva jeg skrev min plan for fem år siden.

Har jeg oppnådd det jeg ville?

For det er ikke sånn at da jeg skrev planen min for fem år siden så gikk jeg ukentlig inn og så på den. Jeg glemte den faktisk i mange år (bør vel egentlig ikke det, men... sånt skjer jo..)

Men når jeg nå går tilbake og ser på den, så er de tingene som har skjedd i løpet av de fem årene, faktisk mye av det jeg skrev!

Det synes jeg er skikkelig gøy!

Jeg hadde spesielt et mål om å bli kommunikasjonssjef og jobbet nok mer eller mindre målbevisst mot det. Og klarte det. 

Jeg satte meg noen hårete mål og jobbet bevisst og ubevisst mot dem. 

Slik lagde jeg planen

Steg 1: få ned ønsket mål
Det første jeg anbefaler er å få et bilde i hodet ditt av hvor du vil være om fem år.

Hvordan ser det ut? Hva gjør du? Hvordan er livet?

Del opp i jobb/karriere, familie og venner og helse. Vær så detaljert som mulig. Og bruk muligheten til å drømme skikkelig, men også vær realistisk. 

For eksempel kan du svare på følgende:
Sosialt: 
- Hvordan ser mitt sosiale liv ut?
- Hvordan får det meg til å føle?

Familielivet:
- Hvor bor jeg?
- Hvordan er mitt forhold til mann/kone eller barn?
- Hva er jeg ansvarlig for?
- Hva gir meg energi?

Jobb/Karriere
- Hvordan er en vanlig dag på jobb?
- Hvor mye penger tjener jeg?
- Hvordan føler jeg meg på jobb? Når og hva gjør at jeg trives på jobb?

Fritid:
- Hva gjør jeg på fritiden? 
- Har jeg en ny hobby eller lærer jeg noe nytt?
- Hvilken følelse får jeg av hobbyen min?

Skriv alt ned og få en oversikt over hvordan ditt ideelle liv skal se ut. 

Steg 2: Del målene inn i mindre mål

Du må jo selvfølgelig gjøre noe for å nå målene, og det krever at du gjør de store målene litt mer håndterbare.

Om du drømmer om et hus. Hva må du gjøre for å få til dette? Tjene mer penger?  Starte en business ved siden av dagjobben din hvor du får inn penger så du kan spare til egenkapital? Eller er det så enkelt at du må sette av en liten sum hver måned på en egen sparekonto?

Vær så spesifikk som mulig, og sett deg en deadline. Innen når skal du nå målet? 

Er det for eksempel at du trenger mer kunnskap om Facebook- annonsering for å bli mer konkurransedyktig på jobb? Legg en plan for dette. Bør du ta et kurs? Hvor skal du ta kurs? Hos hvem? Og innen når skal du ha funnet kurset og meldt deg på? Få det ned på papiret. 

De gangene du blir usikker på om du er på rett vei, kan du se tilbake på det du har notert og velge veien videre.

Mine neste fem år

Kommunisere bedre fantes ikke i hodet mitt for fem år siden, men ordet formidle og å bli ekspert innenfor mitt fagområde står der.

Der er jeg ikke helt på plass, men jeg er på vei. Jeg har begynt.  Og jeg kan jo ikke stoppe nå?

Hadde noen sagt til meg for fem år siden at jeg skulle ha en blogg, drive med video og livesendinger på Facebook hvor jeg selv stod foran kamera, hadde jeg ledd rått. Men her sitter jeg altså... Dette er et ledd i planen om å vise meg som ekspert innenfor mitt fagfelt. 

Nå er det på tide å lage en ny femårsplan, og jeg er egentlig ganske sikker på hvordan den vil se ut. Den er enda mer hårete enn forrige plan. Og det liker jeg! 

Jeg må nok jobbe litt mer med den, men jeg har et bilde av hvordan livet mitt skal se ut om fem år - og da er jeg jo på vei..

Da er det bare å holde stø kurs!

Er du glad i å lage planer? Pleier du å lage deg en femårs- eller en tiårsplan? 

Hvordan går du frem?

Snakkes snart, 

Guri