Når frykt blir en katalysator

Jeg har tenkt mye på reisen jeg har hatt de siste årene. Fra å være ansatt i staten til å satse på egen business.

Det har vært en lang reise, og da primært en indre reise. For det har vært mye frykt og tvil.

Det å si farvel til noe så trygt og godt som en fast jobb i staten for å følge noe usikkert, var for meg vanskelig. Jeg lette hele tiden etter tegn eller bevis på at det jeg drømte om og beveget meg inn i ville fungere.

Dessverre fant jeg aldri det. Jeg kjente meg derfor alene og usikker. For det var ingen andre som kunne ta et så stort valg enn meg. Jeg kunne be om råd og guiding, men valget måtte jeg selv ta. Og det var tøft.

Å jobbe seg gjennom frykt og tvil

Det var mange drakamper inni meg hvor ingen egentlig vant. Bare mer usikkerhet og enda flere spørsmål.

Derfor var det ofte greit å ikke tenke. Å heller bare gjøre. Å ta et steg om gangen, og tro på at svaret og motet ville komme til slutt.

For det var noe som sa meg at det skulle skje, men at jeg trengte prosessen. Jeg trengte å jobbe meg igjennom mye frykt og tvil, før jeg ville være klar.

Og akkurat det snakker vi kanskje ikke så mye om? De fleste gleder seg til å starte for seg selv, men for meg var det ikke så mye glede i starten. Det var mest frykt.

Redsel for min egen drøm. For den tok meg bort fra kursen jeg hadde satt for meg selv. Den trygge veien jeg hadde startet med som innebar fast jobb og trygghet. Og en sjefsstilling jeg hadde drømt om (trodde jeg).

Plutselig skulle jeg rokke ved det. Og det var en miks av følelser. For jeg gikk i mot mine egne forventninger og tanker, og oppdragelse jeg hadde.

Mine foreldre har jobbet i samme jobben i alle år. Pappa fikk den berømte klokka for lang og tro tjeneste i bedriften. Det var normen. Vi tok jobben vi fikk og var takknemlige for det.

Men jeg husker jeg tenkte som liten at det ville jeg ikke. Jeg ville ikke jobbe ett sted resten av livet. For hva om jeg ikke likte det? Men jeg visste ikke om en annen virkelighet.

Så ble jeg voksen og så at noen folk faktisk byttet jobber (ikke så mange i staten i starten, men det kom seg). Og det ble den nye virkeligheten.

Men det å starte for seg selv? En egen business? Det var utenkelig. For de jeg så som gjorde det var store typer som Petter Stordalen eller Celina Middelfart. Flott folk, men ikke helt noen jeg kunne identifisere meg med.

Å finne det som gir mening for DEG

Så jeg søkte etter andre som meg, og heldigvis var det noen som hadde gjort det. I USA virket det som om det var normen. At vanlige folk startet sin egen business. Helt normalt.

Jeg kom over onlineverden, og ble fascinert av gründere som Amy porterfield, Brendon Burchard og Marie Forleo. Som sa at det var mulig å gjøre noe annet. Noe som ga mening for en selv.

Og jeg innså at det var det jeg hadde lett etter. Mening for meg selv. Det som ville gi MEG mening og glede. For det hadde jeg ikke.

Det å ta kurs, høre på podcast hjalp. Og ikke minst å se andre som gjorde det jeg kunne tenke meg å gjøre. Også her i Norge. Som Rikke Schönborn, Hilde Kloppbakken og Annabell Stefanussen.

Jeg leste også mye bøker om personlig selvutvikling. Jeg startet på en reise med å finne ut av hvem jeg var og hva jeg ville for det hadde jeg aldri tatt meg tid til før.

Og når vi går i gang med en slik reise, dukker det opp mye frykt og tvil. Det er helt normalt. For vi beveger oss over i en annen dimensjon i oss selv. Noe vi ikke har tatt oss tid til å se ordentlig etter i før.

Det som er greia er at når du plutselig begynner å lytte og se innover i deg selv og hva du vil og skal gjøre. Virkelig lytter! Ja, da kan det skape mye frykt og ikke

minst handlingslammelse. For det er det kan skille seg kraftig fra den tilværelsen du hadde sett for deg.

Vit at det er normalt, og at om du jobber videre så vil du komme ut på andre siden hvor frykten ikke lammer, men blir en katalysator for handling.

Frykt kan være til hjelp

Ved hjelp av kurs og bøker ble min frykt til slutt til en katalysator for å tørre. Å ta steget helt ut og følge drømmen jeg hadde båret på i så mange år, og endelig turte å innrømme for meg selv.

Frykt er sånn sett ikke noe feil eller galt. For meg har det etter hvert blitt en god rettesnor og en guide.

Når jeg kjenner frykt i business da vet jeg at det er noe jeg skal stoppe opp ved og lytte til. Da skal jeg gjøre.

Om det er å gå live på Facebook, ta en tøff samtale eller si nei til en god mulighet. Frykten har blitt en venn og en mentor.

Vit at om du nå kjenner på alle disse følelsen jeg beskriver så er det helt normalt. Og det kaoset du føler det vil roe seg. Det vil komme klarhet og du vil lande, men du må tillate deg selv og bruke tiden på å få det til.

Business er en prosess. Det skjer ikke av seg selv, og det skjer ikke over natta. Alle prosesserer vi ulikt, og noen bruker lengre tid enn andre.

Jeg brukte år på å bli komfortabel med valget jeg skulle ta, med å finne ut av hva det skulle være og hvordan det skulle se ut. Jeg hadde mange sperrer jeg måtte jobbe meg igjennom. Sett tilbake så trengte jeg det. Det var viktig. Og det er det for deg også.

Gi deg selv tid. Vær raus med deg selv. Så kommer løsningen. Og etter hvert vil ikke frykten være noe som hindrer deg, men som dytter deg fremover.

Hilsen Guri

«Fra Jantelov til Ja-lov» er en ny spalte fra Kommuniser bedre. I den deler gründer av Kommuniser bedre, Guri Five, rått og ærlig om sin businessreise, og hvilke opp- og nedturer hun har møtt og møter på.